Historie

1935 Stiftelsen 
Interessen for sykkelsport i Sandefjords distriktet var for 10 år tilbake meget stor, og ungdommen i distriktet hadde i lengre tid diskutert dannelsen av en sykleklubb. Det ble derfor hilst med glede av det store publikum da vår sykkelklubb ble stiftet.
Den 17. april 1935 kom de herrer Ole Engebretsen, Robert Hansen, Gunnar Hegdahl, Osvald Hvål, Anders Schustock, Hans Sperre jr., Arne Storm, Thv Trogstad, samt Frk. Liv Trogstad, Sammen til møte og stiftet Sandefjord og Sandar Sykleklubb.
Det ble på dette møtet valgte en arbeidskomite til utarbeidelse av forslag til lover etc. som skulle fremlegges på den konstituerende generalforsamling. Til midlertidig arbeidskomite ble valgt R. Hansen, Engebretsen og Trogstad. Det ble videre besluttet at klubben skulle omfatte både damer og herrer samt en junior avdeling for gutter og piker.
«Etter forslag fra herr Schulstock ble det besluttet å oppta kappriding på programmet», står det i referatet fra klubbens første møte.

Konstituerende generalforsamling ble så avholdt den 29. april 1935 med meget godt frammøte. Etter at Trogstad hadde lest opp stiftelsesprotokollen, anmodet han på lovkomiteens vegne om å få dirigere forsamlingen inntil lovforslaget var behandlet og vedtatt, hvilket bifaltes.
Arbeidskomiteens forslag til lover ble, med et par forandringer vedtatt, hvoretter det ble foretatt valg på styre som fikk følgende sammensetning: Formann Thv. Trogstad, Varaformann og Sekretær: O. Engebretsen, Kasserer: Liv Trogstad, Styremedlemmer: Ellen Kaldager og Thorleif Løstegård, Suppleanter: John Riset, Anders Vataker, Anders Schulstock.

Det ble dessuten valgte en «drakt og luekommite» bestående av: frk. Kaldager, frk. Trogstad, Schulstock, Waallann og Riset, som fikk til oppgave å utarbeide forslag til klubbdrakter.

I klubbens første lover heter det bla a. I § 5 om styret «Kapteinen fører tilsyn med materiell og ridt, leder turer, passer på at medlemmene overholder kjørereglemetet og er veloppdragne. Kapteinen har kommandoen under turridning og enhver deltager plikter å rette seg etter hans anordninger. 25 ryttere er høyeste antall som kan ride i følge.»

Klubbens første sykkelritt ble avholdt torsdag aften den 6. juni 1935 med start og innkomst fra Sandarveien. Det startet i alt 10 racere, og løpet gikk fra Sandarveien opp Moveien til Fevang og retur, og var ca. 17 km langt. Ingen av deltakerene hadde startet i sykkelritt før, og det hele var imøtesett med stor interesse både av deltagerene selv og det store publikum som var samlet såvel på Sandarveien som langs hele løypa forøvrig.
Resultatet ble:
1) Henry Schau, 29.02 min
2) Anders Schulstock 29.37 min.
3) Kjeld Christensen 29.53 min.
Den videre rekkefølge ble: Elring Austad John Riset, Helge Gustavsen, J. Christensen, Øiv Mogensen, Robert Hansen og Gunnar Hegdahl.

Den første syklingens dag i Sandefjord, d.v.s. ritt om Norges Cykleforbunds turistmerke (sykkelknappen) ble avholdt med start og innkomst ved Langåker Turisthotell på Raveien med stor deltakelse. Mere enn et halvt hundre deltakere av begge kjønn klarte fordringene til merket. Beste tid oppnådde Kjeld Christensen som brukte 37.39 min på den 20 km lange løype. Øivind Mogensen var bare et sek etter. Men størst beundring vakte allikevel den unge frk Marit Bingen som tilbakela distansen på tiden 48.58 min og slo endog flere av de mannlige deltagere. Dette lovet godt for vår damegruppe og det skulle også senere vise seg at frk Bingen ble å regne med blant landets kvinnelige sykkelryttere.

Viserguttløp: Den 15. septbr ble det avholdt et populært viserguttløp på varesykkel. Løpet gikk over 10 km og ble vunnet av Kåre Solberg på den gode tid 20.26 min.

Klubbmesterskapet 1935 over 30 km det første i klubbens historie ble avholdt 15/9 og ble overlegent vunnet av Kjell Christensen på tid 51.54.5 min Nr. 2 ble Erling Aurstad 53.51 og nr. 3 Anders Schulstock 53.56 min.

Sesongen 1936
På generalforsamlingen stiftelsesdagen 17. april ble Trogstad gjenvalgt til formann. Under det selskapelige samvær holdt H. J. Haugen, Langåkers populære vert, et lærerikt og greit foredrag om forhåndstrening til konkurransesykling.

Sesongens første ritt ble avholdt som klubbritt den 7. mai over en distanse på 23 km. Vinner ble Halvor Glenna på tiden 38.05 min, med Kjeld Christensen bare 3 sek etter. Nr. 3 ble Gunnar Hegdahl 39.42 min.
Særlig beundringsverdig var den 53 årige Nils Mogensen tid på 43 min.

Treningsritt 14. mai, distanse 23 km ble vunnet av Kjeld Christensen 37.29. Nr. 2 Martin Liverød 38.35

«Lågendalen Rundt» 140km scratschritt med TCK som arrangør bød på frisk kjøring, glimrende tider og mange morsomme og farlige situasjoner. Aage Rassmussen TCK, seiret med tiden 4.22.56. Kjeld Christensen leverte et godt ritt og besatte 5. plassen, tid 4.50.12. Helge Gustavsen Sandefjord ble nr. 7, 4.59.11.

Propagandaritt. August arrangerte klubben stort propagandaritt med deltakelse også fra Larvik og Tønsberg. For første gang i klubbens historie ble det også holdt ordinære ritt for damer. I alt deltok ca 60-70 ryttere i dette propagandaritt. Lokalavisen skriver bla: Sykkelklubbens generalmønstring av alle som kjører på to hjul her i distriktet fant sted på Raveien i går. Det var masse av folk langs hele løypa og de forskjellige grupper av hjulryttere ble fulgt med stor interesse. I dameklassen kunne frk. Bingen notere seg en flott seier, neste gang går det sikkert under 40-tallet – -.
Beste Sandefjordsrytter i kl. A. Ble Kjeld Christensen med 2. plass med tiden 52.53 (30km.) Marit Bingen kjørte på 40.35 (20 km.)

Kretsmesterskapet over 100km Ble arrangert av TCK 5. juni det var meget fyldig deltakelse også fra SSS hvis rytter for førstegangs prøvet seg på lengre distanser. Enkelte av rytterne herfra var imidlertid for unge til å delta i langkjøring og måtte bryte etter altfor hard åpning. En 16 åring sovnet på sykkelen straks før vendemål og ble funnet i grøften av dommerbilen.
Resultatet av rittet ble at Aage Rassmussen, TCK seiret på ny kretsrekord 3.06.51. Halvor Glenna, Sandefjord fikk bronsemedaljen på tid 3.10.45 som kvalifiserte han til klubbens første distansemerke. Av de øvrige ryttere fra SSS ble Helge Gustavsen nr. 4. Nils Mogensen sen nr. 7. og Øiv. Mogensen nr 8.

Syklingens dag, den 14. juni, arrangerte klubben ritt om sykleknappen. Ca. 30 tok merket og best tid fikk Halvor Glenna som brukte 35.01 på 2-mila. Foruten Marit Bingen som hadde debutert året før, deltok for første gang Martha Alsaker som senere skulle gjøre slik furore blant de kvinnelige ryttere.

Klubbmesterskapet 1936 over 30 km ble avholdt 6/9. klubbmester ble Halvor Glenna på tiden 51.38 min Nr. 2. Kjeld Christensen 51.42. 3. Øiv. Mogensen 52.39.

I Hero`s distanseritt på Mosseveien 27. septbr. Deltok frk Marit Bingen i dameklassen som kjørte 20km, frk Bingen var sine konkurrenter helt overlegen og seiret på den gode tid 40.10 min. Denne tid stod som rekord for dameklassen i ?Herorittet? i 2-3 år.
Høstfest etter sesongens slutt hadde klubben en vellykket høstfest på Kafé iris med premieutdeling for sesongen samt mesterskapsmedaljene for 1935 og 1936.

Sesongen 1937
TCKs nasjonale ritt om «Cresent-pokalen» ble avholdt i Tønsberg Kr. Himmelfarts dag 6. mai Kristen Jensen, TCK fikk sin annen aksje i pokalen som var oppsatt i 1934. Juniorklassen som kjørte 20 km ble vunnet av Odd Holme, Drammen 35.01, Nr. 3 G. Hegdahl, SSS 36.31.

Klubbens vandrepokal. På styremøte 2/6 ble det bla besluttet å anskaffe klubbens første vandrepokal for herrer og vandrepremie for damer. Byens sykkelforhandlere skjenket klubben en meget flott og verdifull sølvpokal og en pen sølv toarmet lysestake som vandrepremie for damer.
I statuttene heter det bla at konkurransen om vandrepokalen avholdes i august-september hvert år og det er bare klubbens ryttere som kan konkurrere om pokalen. Løpet skal alltid foregå på samme vei. Start fra Langåker til Bensinstasjonen ved Tønsberg Bygrense, og tilbake samme vei. Distansen er 51.8 kilometer. Konkurransen om vandrepremie for damer skal avholdes 2 ganger i sesongen mai og i august-september, (hvis mulig med fire måneders mellomrom) Løpet er: start fra Langåker til bensinstasjonen ved Skjee kirke og retur- i alt 30 km.

Scratschritt (ritt med samlet start) 13. juni 20 km ble vunnet av Halvor Glenna 34.20 min 2. Einar Grønn 34.25.

Kretsmesterskapet for juniorer over 20 km, det første i Vestfold, ble avholdt i Tønsberg 20 juni. Kretsmester ble Gunnar Hegdahl, Sandefjord på tiden 34.36. nr. 2. Harald Johnsen, TCK 35.36. 3. Bj. Jørgensen, TCK 36.37

«Dunlopp-Pokalen.» Rittet om denne pokal ble arrangert som handicap over 30 km hvor Øiv. Mogensen vant med anvendt tid 55.12 (6 min respitt) 2. Paul Kongstein 54.32 (4 ½ min respitt). Ekstrapremie for dagens beste tid fikk Johnny Marthinsen og Hegdahl som kjørte dødt løp 51.55 min.

Vandrepokalen. Det første løp om klubbnes vandrepokal ble avholdt 12. september. Rittet gikk fra Langåker til Tønsberg og retur og er ca 52 km langt. Det første napp i vandrepokalen fikk Gunnar Hegdahl som vant på tiden 1.34.24. 2) Thorleif Olsen 1.34.58. 3) Paul Kongstein 1.36.45.
Vandrepremien for damer gikk samme dag. Matha Alsaker lavet sensasjon og vant 30 km på tiden 59.45. 2) Lorry Knutsen 59.55. 3) Marit Bingen 60.55.

Klubbmesterskapet 16. sept. 1937 over 30 km ble vunnet av Hegdahl 53.28 min 2) Thorleif Olsen 53.58 3) Kjeld Christensen 56.12.

I sesongen 1937 ble det holdt flere turer bl.a. til Stavern, Larvik og Goksjø

Sesongen 1938
I 1938 ville gamlekara helst kjøre bil(!) og det var nye navn som kom i teten for pedaltråkkerne.

Treningsritt over 20 km 20. mai hadde samlet tynn deltakelse. Sverre Hietanen, SSS vant med 37.46. Lorry Knutsen vant dameklassen på den gode tid 39.58 med Martha Alsaker ett sek. etter.

Sykkelknapprittet 24. juli ble vunnet av Odd Eriksen 36.11 med Rolf Thoresen på 2nen plass 36.38 Dette var første gang disse to lovende juniorryttere deltok, senere ble det både kretsmesterskap og litt av hvert.

Kretsritt over 20 km for seniors og juniors 24. juli Paul Kongstein, SSS vant her på den utmerkede tid 31.10, en tid som fremdels står som klubbrekord (1945). Nr. 2 ble Rolf Palm Tønsberg 35.01, Juniorklassen vandt Harald Andresen TBG. 34.45. Sykkelknapprittet 24. juli ble vunnet av Odd Eriksen 36.11 med Rolf Thoresen på 2nen plass 36.38 Dette var første gang disse to lovende juniorryttere deltok, senere ble det både kretsmesterskap og litt av hvert.

Tiden til Kongstein var bare i underkant av et minutt bak gjeldende bestenotering i landet.
Den positive avisomtale medførte en disputt med herr Borge Børresen som ledet en tidligere sykleklubb her i byen rundt århundreskiftet (Uredd). Børresen påstod nemlig at han i år 1900 hadde prestert tiden 28.50 i et ritt over 22 km.

 

 

Kretsmesterskapet for senior 30 km 28 august ble vunnet av Rolf Palm Tbg 51.55 Nr 2 Hilmar Solberg, Tbg. 52.27 Nr. 3 Paul Kongstein SSS 52.30.

Kretsmesterskapet for junior 20 km ble avholdt i Sandefjord samme dag som seniorkretsmesterskapet 28. august. Kretsmester ble Odd Eriksen, SSS 35.56, nr. 2. Alf Eriksen, Tbg. 36.12 og nr. 3 Rolf Thoresen, SSS 36.16.

Vandrepokalen samlet dette år elendig deltakelse idet kun minimumsantallet 3 ryttere deltok. Nr. 1 ble Paul Kongstein 1. 36.24, nr.2 Sverre Hietanen 1.42.52. Helge Gustavsen brøt løpet.

 

Sesongen 1939 

Kretsmesterskapet over 30 km ble avholdt i Tønsberg 7. mai Kristen Jensen TCK vant med 47.48 min Nr. 2 Paul Kongstein, SSS og Harald Johnsen samme tid 51.44 min.

Juniorkretsmesterskapet ble dette år vunnet av Enok Selebø, TCK med Odd Eriksen på 2. plass.

I «Vannsjø rundt» med Sportsklubben Vansjø, Østfold som arrangør, deltok noen SSS ryttere som gjorde sine saker meget godt. Øivind Mogensen ble nr. 2 i kl. C 1.38.57. Denne klasse ble vunnet av Kristian Strøm, Tønsberg 1.37.57. Juniorklassen vant Erling Kristiansen, Hero, 31.11 min Nr. 5 Odd Eriksen og nr. 6 Rolf Thoresen.

 

«Lifjell Rundt.» I forbindelsen med en vellykket tur til Bø i Telemark, deltok Lysebo og Kongstein i kl C (3 mil) og ble henholdsvis nr 6. og 7.

Selve hovedrittet ? Lifjell rundt?, ca 135 km., ble vunnet av Ragnar Johansen, Oslo 4.19.35.8. I junior 20 km ble Rolf Thoresen nr 3 og Odd Eriksen nr 5. Dameklassen (20 km) vant Lorry Knutsen på den flotte tid 38.50.)

«Tjølling rundt» 13. august vant Øivind Mogensen 45.55 nr. 2 Lysebo 46.29. Junior 20 km Eriksen 33.23 og Thoresen 33.43.

Martha Alsaker ny norsk Rekord (uoff.)! 13. august kjørte dameklassen 20 km, som Martha Alsaker vant på den gode tid 35.42. dette er uoffisiell norsk rekord! Lorry Knutsen brukte 37.14. Turistklassen vant Edith Sørensen 40.49. Bjørg Nilsen 41.21.

Vandrepokalen samlet heller ikke dette år (17/9) særlig mange deltakere, men de oppnådde tider ble meget gode. Øivind Mogensen vant og fikk sitt napp i pokalen på ny rekord tid, 1.29.04. nr. 2 ble Paul Kongstein, 1.30.25. og nr. 3 Odd Eriksen, 1.31.50.

Klubbmesterskapet 1939 over 30 km. Ble vunnet av Gunnar Lysebo, 51.25. Nr. 2 Øivind Mogensen, 52.25. Nr. 3 Odd Eriksen, 5325.

Vandrepremien for damer, 30 km. 1. oktober vant Lorry Knutsen, 58.56. nr. 2. Martha Alsaker, 59.57.

Sesongen 1940
Sesongen 1940 var absolutt den beste i klubbens historie og betegner et gjennombrudd. Både selve foreningsarbeidet og den sportslige innsats hadde en oppgang som aldri før. Dessuten ble foreningens damegruppe stiftet. De aktive kom, på grunn av forholdene, sent i gang med treningen, med de kom godt.
Kåre Røed var det store navn som med ett gjorde klubben kjent hele landet over. Han vant flere nasjonale ritt utebys og fikk gullmerket i klubbens 5 års jubileumsritt. Klubbens ryttere innkasserte dette år i alt 20 distansemerker, ett i gull og 19 sølv.

Treningsritt 16. juni var det første ritt denne sesong Kåre Røed deltok for første gang og dokumenterte med ett at han var en ?farlig kar? i løypa. Han seiret på den gode tid 32.21 Lysebo ble toer: 33.21 og Willy Holmgren nr. 3: 34.06

I Saturo, Sarpsborg`s nasjonalritt 14. juli leverte Sandefjordsguttene en god innsats. Kåre Røed vant overlegent C-klassen, 30 km 47.56. nr. 3 ble Gunnar Lysebo, 49.59 og nr. 6 Odd Eriksen, 50.03. Odd Nicolaysen vant Juniorklassen: 35.01.

Tjølling Rundt 4. august vant Lysebo på ny rekordtid: 44.52 Kåre Røed 45.06. Juniorklassen kjørte sammen løype og her gikk førsteplassen til Rolf Thoresen 46.54

I Oslo startet Kåre Røed i et Nasjonalt ritt og vant sin klasse overlegent, men tiden mangler desverre.

Sykleklubbens 5- års jubileumsritt 18 august ble det største og mest vellykkede arrangement klubben hittil har hatt. Alle landets beste og mest skarpskodde pedaltråkkere hadde satt hverandre stevne på Langåker Turiststasjon, som eieren, den kjente sykkelveteran H.J. Haugen, med vanlig elskverdighet hadde stillet til disposisjon. Det var rene folkevandringen av interesserte langs den 5 mil lange løype. Og de kom ikke forgjeves for å se milslukerne i aksjon, idet det endog ble satt norgesrekord.
Klasse A bl vunnet av Arnfinn Mortensen, Rye, 1.21.04. Klasse B Vant Odd Westby, på ny rekordtid 1.19.05. Den gamle Norgesrekord hadde Ragnvald Marthinsen, Oslo, 1.19.28. Nr. 7 i denne klasse ble Øivind Mogensen 1.24.53.
Men stevnets clou tross alt, var allikevel 19-årigen Kåre Røed`s innsats. Han vant overlegent sin klasse (C) på dagens nest beste tid, 1.19.49 og fikk Norges Cykeforbunds gullmerke. For denne sin flotte prestasjon ble han for øvrig tildelt pokalen for den beste idrettsprestasjon i Sandefjordsdistriktet i 1940. Nr 2 i C-klassen ble Erling Kristiansen, Hero (juniornorgesmester samme år) 1.21.23. Gunnar Lysebo fik 3dje plassen bare 3 sek. etter. Eriksen ble nummer6: 1.22.44.
Juniorklasen, 20 km. Vant Arengård Ørn, 32.08, med Sandefjordsguttene Odd Nicolaysen, 33.12 og Willy Holmgren, 33.18. på de nærmeste plasser.
Kåre Røed, 1940

Eidsfoss idrettsforening hadde nasjonalt ritt 27. august hvor Sandefjordsguttene vant de fleste premier. Dameklassen (10 km) vant Martha Alsaker, 17.56. nr.2. ble Lorry Knutsen, 18.19. Junior A (20 km) vant Willy Holmgren 34.09, Juniors B Odd Nicolaysen, 16.44 med Egil Bøe på 2nen pass, 18.55.
Gutteklassen vant Knut Hansen, Stubb, 17.36. C-klassen kjørte 5 mil hvor Kåre Røed ble nr. 3, 1.24.33 og Ragnar Hjertås nr.4, 1.25.58.

I Drammen ble Kåre Røed nr.2 av samtlige ryttere, tid på 30 km, 50.46. 3dje premie i klasse C. Fikk G. Lysebo, 51.09.

I et kretsritt for juniors 29. august vant Rolf Thoresen 2-mila 33.30. Gutteklassen vant Knut Hansen, 37.41.

Nasjonalt dameritt avholdt kunne 22/9. Lillian Asbjørnsen. Arendal, «sørlandets Laila», satte ny norsk rekord (uoff.) på den glimrende tid. 34.57. Nr 2 ble Martha Alsaker, som hadde den gamle rekord satt i 1939. Hun brukte samme tid som sin tidligere rekord, 35.42. Lorry Knutsen ble nr. 4, 35.57.

Kretsmesterskapet over 100 km. Vant Kristian Strøm, TCK på 2.53.44, hvilket er langt under kretsrekorden. Imidlertid ble den ikke godkjent da løypa bare var 2 mil lang og ble kjørt 5 ganger. Loven forlanger nemlig bare ett vendemål.
Trygve Hansen, Sandefjord leverte et meget godt ritt og ble nr. 2, tid 2.58.44. nr.3 Odd Eriksen, 3.01.18. Kåre Røed var desverre forfulgt av uhell og måtte bryte løpet, og Lysebo fikk muskelkrampe.

Norgesmesterskapet over 30 km i Heddal i Telemark 8. september ble vunnet av Aage Myrvold, Hero på ny norsk rekord, 45.45.9. Øyvind Mogensen ble nr. 9 på ny kretsrekord 47.23.0 etter et strålende ritt.

Klubbmesterskapet 1940 over 30km 20 oktober ble vunnet av Gunnar Lysebo, 51.15. Nr. 2 Tr. Hansen, 51.43. og nr. 3. O. Mogensen, 52.48.

Klubbdrakten. I følge meddelelse fra Norges Cykleforbund er klubbens kapprittsdrakt approbert i følgende utførelse: Ildrød genser med hvitkrave og Bryststykke, samt hvite oppslag på ærmene. Bokstavne SSS i hvitt på brystet. Sorte benklær.

Pga av idrettsboikotten fra 1941 var det ingen aktivitet i klubben før etter krigen.

Klubbrekorder pr 1. juni 1945
Menn
10 km Gunnar Lysebo 15.25 (1940) (kretsrekord)
20 km Paul Kongstein 31.10 (1938)
30 km Øyvind Mogensen 47.23 (1940) (kretsrekord)
50 km Kåre Røed 1.19.49 (1940) (kretsrekord)
100 km Trygve Hansen 2.58.44 (1940)
«Tjølling Rundt» ca 28 km Gunnar Lysebo 44.52. (1940)
«Goksjø Rundt», ca 37 km. Gunnar Hegdahl 1.06.10 (1937)
«Pokalrittet», Langåker-Tønsberg-Langåker, ca 52 km. Øivind Mogensen 1.29.04 (1939)

Damer
10 km Matha Alsaker 17.56
20 km Matha Alsaker 35.42 (1939, var da uoff. Norgesrekord)
30 km Lorry Knutsen 58.56 (1939)

Til sammenlikning var de gjeldende Norgesrekorder i 1945
10 km: 14.36 (1939), 20 km: 30.24 (1931), 30 km: 45.17 (1940), 50 km: 1.18.02 (1945)

Sandefjord og Sandar Sykleklubb 1945 – 1973 og Sandefjord Sykleklubb 1973 – 1985
Når freden igjen var et faktum, ble det straks holdt generalforsamling (30. mai 1945), og Yngvar M. Petterson ble valgt til formann for det nye styret. Nå var alt klart til å ta fatt på aktiviteten igjen.

De første årene etter krigen
Fredsåret 1945 ble preget av glødende interesse og pågangsmot for å komme igang igjen. Den skrikende materialmangel, først og fremst på sykkelgummi, begrenset imidlertid aktiviteten. Treningen ble drevet på en og samme sykkel for i det hele tatt å komme igang.

Vanskelighetene med materialmangel fortsatte ut i 1946, men via tildelinger og fantasi lot det seg gjøre å arrangere en del ritt. Anført av den utrolige driftige formannen Y.M. Petterson, påtok klubben seg arrangementet av NM. Løpet gikk over 10 mil enkeltstart med 3 min mellom deltakerene. Erling Kristiansen, Hero ble vinner av Kongepokalen, mens klubbens eneste deltaker Odd Eriksen, ble nr, 27. I forbindelse med NM-arrangementet ble Gunnar Hegdahl og Yngvar M. Petterson tildelt NCF`s fortjenestemerke. Samme Gunnar Hegdahl hadde vervet som rådgivende medlem av NCF`s styre. Dette er såvidt vites eneste verv et medlem fra Sandefjord har hatt i forbundsstyret. (Etter dette ha klubben vært representert i forbundsstyret med Inger Næss og Tore Lysebo)

Det var 11 aktive ryttere i 1946, og av disse var Odd Eriksen den mest fremgangsrike. Han ble også vinner av «Fatrittet» som ble arrangert for første gang. Det kjempes om et evigvandrende nikkelfat, og rittet blir fortsatt arrangert som sesongens åpningsritt over 10 km.

Miljøet blant klubbens aktive ble etterhvert meget godt. Dette førte til fremgang på bred front. Det ble deltatt i 20 ritt i -47 sesongen, og det var stadig vekslinger om de fremste plasseringer. Øivind Huseby oppnådde imidlertid 6 førstepremier.

Erling Klausen ble overraskende 3-mils kretsmester, mens Ragnar Jacobsen Hjertås var suveren i fellestarten over 10 mil. Willy Holmgren viste god høstform og ble klubbmester.

Årets største arrangement var et rundbaneritt Sandarveien – Dølebakken – Raveien – Moveien. Det var god deltakelse og rittet samlet et stort og interessert publikum. I spurtoppgjøret viste Gunnar Lysebo seg som en god taktiker og passerte målstreken først som en populær vinner.

Fremgangen fortsatte utover i 1948. Willy Holmgren, Kåre Røed og Ragnar Jacobsen Hjertås nærmer seg nasjonal elite, og for første gang i klubbens historie ble det konkurrert i utlandet. Det var vennskapskonkurranse i Varberg, og Sandefjord stillte med R.J. Hjertås, W. Holmgren, Kåre Røed, Øivind Huseby og Johan Elgesem. Av rittrapporten framgår det at det var mange vakre flickor i Varberg som kan ha vært en medvirkende årsak til den svenske dominans.

Frem mot 1950 kunne det merkes en viss tilbakegang. Men det fantes lyspunkter. Willy Holmgren som var blitt eliterytter, oppnådde i 1950 den meget respektable tid på 5-mila med 1.16.39. For den prestasjonen ble han tildelt forbundets distansemerke i gull. I det samme stevne, som hadde Haukerød som startplass, satte Åge Myhrvold, Hero, ny norsk rekord med tiden 1.14.40

«De vanskelige 50-åra»
Administrativt startet 50-åra vanskelig. Først etter kraftige oppfordringer ble Øivind Huseby sittende som formann. Mangel på ledere resulterte i få aktive ryttere og nye rekrutter. Willy Holmgren holder ennå stand et par sesonger til. Av de ivrigste nye må nevnes Wilhelm Klavenes og Arne Huseby. Wilhelm Klavenes konkurrerte i klassen for eldre og vant det meste, mens Arne Huseby hadde flere gode plasseringer i junior. Han oppnådde også en 3. plass i NM 1.000 meter på bane.

Klubben var utover i 50-årene nede i en bølgedal. I sesongene 1953 til 1957 var det registrert kun en aktiv, nemlig «old-boyseren» Wilhelm Klaveness. Han oppnådde til gjengjeld gode plasseringer, ja i 1956 presterte han sogar å komme gjennom sesongen ubeseiret!

Når Wilhelm la opp etter 57-sesongen, oppstod det triste faktum at klubben var uten aktive ryttere i 3 sesonger. På årsmøtene deltok imidlertid 4-5 mann, nok til å holde liv i klubben. Johan Elgesem kan endog huske at han ved et tilfelle var den eneste fremmøtte, undertegnet protokollen og hevet møtet!

Skøyteøperene kommer i 60-årene
Først i 1961 kan det noteres aktivitet igjen. Gutterytteren Dag Klavenes samt juniorene Stein Wabø og Arne Nauf jr. Sørget for at klubben ble representert på premielistene. På ledersiden var det først og fremst Johan Elgesem, Gunnar Lysebo, Willy Holmgren og Øivind Mogensen som sørget for at klubben ikke var helt død.

Historisk bilde med hvalbåter i bakgrunnen. Bildet er tatt nederst i Fjellvikbakken i juniorklasen «Buer Rundt» 1968. Klubbens representanter på bildet er Tore Carlsen og Helge Nilsen.

I sesongen 1964 har klubbe endelig fått fotfeste med 25 aktive, og Tore Larsen som den fremste, Blant de aktive fantes en sto kontigent med skøyteløpere som fant kombinasjonen med sykkel svært attraktiv. Av arrangementene kan nevnes at som pauseunderholdning i Ballklubbens hjemmekamper i 1. divisjon fotball, ble det syklet utsalgningsritt på gamle stadion. Bl.a nevnes 8.8. 1964 ved kampen Ballklubben – Skeid med 16 ryttere på startstreken, og hvor de tre beste ble John G. Gulliksen, Tore Larsen og Tor Kvillum.

I de yngre klassene er det verdt å trekke frem 4. plass i NM lagtempo juniorer 1965. Guttene oppnådde ikke spesielt gode resultater individuelt, men jevnhet sørget for tetplass som lag. Laget besto av Yngvar Hoel Andreassen, Tor Kvillum, Jan Unneberg og Trygve Bruun.

Etter et par år uten desiderte toppryttere viste 68 sesongen at noe var på gang. Det begynte med at klubben påtok seg arrangementet av NM juniors 3-mil tempo. Vinner ble Terje Lersveen, Rye. I kjølvannet av det prikkfrie arrangementet, vokste rekrutteringen. Et synlig bevis på fremgangen ble oppnådd i «Borrevannet rundt» med hele den norske junior- og gutteeliten på plass. Spurten var lagt opp en knallhard stigning. Helge Nilsen satte spurten i gang i bunnen av bakken, og ikke en eneste av de norske, svenske eler danske juniorryterene maktet å svare, og Helge innkasserte en overbevisende seier. I gutteklassen ble Svein Rye Johnsen og Kjell E. Andreassen henholdsvis nr. 2 og 3.

Helge Nilsen i kjent positur, her fra et ritt i juniorklassen «Skien Grand Prix» 1969

Foruten Helge i Junior klassen , deltok Tore Carlsen med heder i seniorklassen. Disse to ble etterhvert et begrep, et radarpar som representerte stabiliteten blant de aktive, og de la heller ikke opp før nærmere 1980. I Gutteklassen er Svein Rye allerede nevnt. Det skulle vise seg at flere andre kjempet seg frem med «bredde i toppen» som motto!

Fra treningsleir i Kristiansand, påsken 1969. fra venstre Øivind Tveter, Tore Lysebo, Helge Nilsen, Hans E. Augestad, forbundets instruksjonsleder Rolf Paulsen, Kjell Erik Andreassen, Robert Langvik og Svein Rye Johnsen. Foran sitter formannen Gunnar Lysebo.

Gjennombruddsåret 1969

Jubel etter seieren i lagtempo jr.-NM 1971. Fra venstre Tore Lysebo, Øivind Tveter, Gunnar Lysebo, Robert Langvik og Ivar Nilsen.

En bekreftelse på fremgangen beviste Helge Nilsen med sin bronse i fellesstarten under junior NM. I gutteklassen førte bredde til at klubben kunne stille to gode lagtempolag, ja, sogar ved et tilfelle startet tre lag. 1. laget fikk straks tilnavnet «Gullfirer`n», oppkalt etter de fremgangsrike kajakk-gutta. Allerede i første konkurransen, et KM over 2 mil, presterte guttene som var 15 år gamle, den sterke tiden 27,45. I disse tre årene i aldersbestemmte klasser var lagtempolaget ubeseiret. Dette førte blant annet til to norgesmesterskap. På laget deltok Robert Langvik, Øyvind Tveter, Tore Lysebo, Svein Rye Johnsen og Ivar Nilsen med diverse sammensetninger. Even Grindvold skriver bla.a. i sykleforbundets årbok «Trampe og Trå» 1970: «Dette må være det beste lagtempolag noen norsk klubb noen gang har hatt.»

Individuellt var Robert Langvik den førende. I junior NM 1970 ble det 3. og 5. plass i henholdsvis tempo og fellesstart. Året etter ble han mester i temporitt og tredjemann i fellesstart. I temporittet satte han ny norsk juniorrekord med tiden 42.26. Denne tiden ble stående i 10 år før den ble slått. Men også de andre fulgte godt opp individuellt. Svein Rye Johnsen og Øyvind Tveter oppnådde 5. og 9. pass i fellesstarten i NM, mens Ivar Nilsen og Tore Lysebo hadde 6. og 9. plass i tempo NM som de største prestasjonene.

Robert Langvik og Svein Rye Johnsen oppnådde plass på ungdomslandslagt i 1971, og året etter ble de komplettert med Ivar Nilsen. Tre av åtte fra Sandefjod forteller litt om det hegemoniet klubben hadde på dette tidspunktet. Robert oppnådde 2 ganger sølv i lagtempo i Nordisk Mesterskap, og 8. plass individuelt i fellesstart. På tampen av sesongen presterte Robert 8. plass i senior NM over 5 mil tempo på den gode tiden 1.11.37, kun 17 år gammel.

Klubben skiftet navn fra Sandefjord og Sandar Sykleklubb til Sandefjord Sykleklubb i henhold til vedtak på ekstraordinær generalforsamling 28.11.1973.

Robert Langvik i et rekordløp 23/5-71, 3 mil, tid: 42.23

May Britt Nilsen – en legende
Sykkelsporten for damer lå nede her i landet i hele 60-åra til langt ut i 70-åra. Så sent som i 1975 var det kun 6 deltakere i NM. May Britt Nilsen var den dominerende damesyklist i hele tiåret. Sin første konkurranse gjorde hun i 1970, 12 år gammel. Allerede fra starten markerte hun seg som et talent utenom det vanlige, og var faktisk bedre enn de fleste guttene på samme alderstrinn.
Sine første norgesrekorder ble satt i 1972 på 1 og 2 mil med henholdsvis 15.59 og 34.32. Disse er ved senere anledninger forbedret et utall ganger. 2-mils-rekorden ble sistgang forbedret i 1979 til 30.03, og er fortsatt i dag (1985) gjeldende bestenotering.

May Britt Nilsen

Til tross for at hun ved flere anledninger hadde bevist at hun var landets beste damesyklist, fikk hun ikke dispansasjon til å stille i NM før i 1973. Det ble selvsagt NM seier både i 1973 og 1974. Etter sterkt press fra klubbens ledelse, fikk hun i 1974 lov til å delta i Nordisk Mesterskap på dispensasjon. Det var første gang på mange år at Norge stillte med damerepresentasjon i Nordisk. De fleste betraktet hennes start som ren propaganda for damesykling i Norge, det var bare klubben og hun selv som hadde videre håp. Håpet som vant.

Samlet kom feltet frem til oppløpet, og man skimtet de finske damene fremme i spiss. Spurten ble lang og hard, og plutselig kom May Britt som skutt ut av en kanon og skjøv all motstand til side. Med en fantastisk spurtstyrke vant hun en klar og uhyre populær seier.
Dette skulle bli opptakten til en lang og begivenhetsrik karriere med triumfer så vel her hjemme som utenlands.

May Britt Nilsen vinner sensasjonelt Nordisk Mesterskap 1974

Bredde i dameklassen
May Britt Nilsen var nærmest enerådende her hjemme i 70-årene, og vant også de fleste NM, såvel på landevei som på bane. Men det skulle også komme andre inn i bildet. I 1976 begynnte Anne Carlsen å «vise tenner», men hun måtte som regel nøye seg med 2. plasser. I 1978 derimot opplevde skøytedronningen Bjørg Eva Jensen, som representerte Sandefjord på sykkel, å bli norsk mester på 3 mil tempo. Prestasjonen bidro til at Bjørg Eva ble tildelt norsk idretts høyeste utmerkelse, Egebergs Ærespris.

Et klimaks ble nådd i 1980 da klubben erobret tredobbelt i NM fellesstart, endog til på hjemmebane. Nina Sørbye ble vinner foran May Britt Nilsen og Anne Carlsen. I juniorklassen oppnådde Gjertrud Bøe 3. plassen, mens Mette Lund ble nr. 6 og Anne Gro Norli nr. 7.

Fra 1981 begynte enkelte å trappe ned. Mens derimot Nina Sørbye fortsatte å utvikle seg. Hun er fortsatt aktiv og er en av landets ledende syklister for øyeblikket (1985). Nina ble norsk mester i fellesstart i 1983, og har foruten to 2. plasser i 1984 også en bronsjemedalje fra 1981. Mette Lund hadde sin beste sesong i 1981 men 3. plass i junior NM og deltagelse i Nordisk Mesterskap.

I Nordisk mesterskap oppnådde MayBritt Nilsen å bli mester igjen i 1979. I tillegg til de to seierene oppnådde hun flere toppplasseringer, bla. tre bronsjemedaljer. Anne Carlsen oppnådde 8. plass som sin beste prestasjon i Nordisk. Mette Lund var også ved et tilfelle representert i Nordisk (15. pass i 1981), mens det er Nina Sørbye som har forsvart klubbens farger i 80-årene. Det ble sølv i 1983 og bronse i 1982 i Nordisk.

I VM derimot fikk May-Britt det aldri til å klaffe. Bedre plasseringer oppnådde både Anne Carlsen i 1979 (17. plass) og Nina Sørbye i 1982 (16. plass). Nina Sørbye hadde forøvrig en meget sterk sesong i 1984 med bla 2. plass i Hannover og 3. plass i et etapperitt i USA som oppkjøring foran OL. Det var første gange damesykling sto på OL-programmet. Nina takket for tilliten og ble nr. 18.

«Solomesterskapet» -en mønstring for gutter og jenter
Den økende oppslutning sykkelsporten fikk fra gutter og jenter førte til at «solomesterskapet» ble innstiftet i 1971. Første året stillte klubben med 2 deltakere, Oddbjørn Korsvik ble nr. 10 og Rolf Christensen nr. 18 i henholdsvis yngste og eldste gutteklasse. Rent bortsett fra May-Britt som ble dobbeltmester både i 1972 og 1973, har det ikke lyktes andre av klubbens ryttere å klatre helt til topps.

Selv vår kanskje beste gutterytter gjennom tidene, Rolf Morgen Hansen, ble aldri bedre enn sølvinner (1977). Rolf M. Oppnådde også en 3. pass i 1975 Arild Braa Norli, en annen habil gutterytter, oppnådde også en sølv og en bronsje i 1976 og 1979. I 1977 ble både Geir Birkeland og Lisbeth Engeli Sølvvinnere, mens Vibeke Rui og Mette Lundh fikk tredjeplass i 1979. I 80-årene har klubbensryttere ikke nådd medaljeplasseringer.

Klubbens yngste rytter, Mads Remi Mathisen vinner av jubileumsrittet for gutter 1985.

Lyspunkter også på herresiden
Etter at Helge Nilsen nådde senioralder i 1970 har klubben alltid hatt en eller flere eliteryttere i «stallen». Robert Langvik kjørte to sesonger som senior i klubben før han skiftet klubb. I 1973 ble det topplaseringer i NM, med 4. plass på 18 mil fellesstart, og 7. plass på 5 mil tempo, og er med det vår beste herrerytter gjennom tidende.

Helge Nilsen var viden kjent for sine klatreegenskaper, og satte seg tidlig i respekt blant mer garvede ryttere. 70-årenes store etapperitt Telemark Rundt var midt i blinken for Helge. Her oppnådde han flere gode etappeplasseringer, og sammenlagt ble det 15. plass i 1976 blant de mange internasjonale stjerneryttere. Et annet høydepunkt i karrieren var deltakelse i Tsjekkosovakia Rundt i 1976 som Helge gjennomførte med en hederlig innsats. Som nest beste nordmann var han høyst delaktig i at Jostein Willmann oppnådde en respektabel 3. plass.

I disse årene ble klubbens tradisjoner inne lagtempo ført videre. Foruten overnevnte sørget Svein Rye Johnsen, Tore Carlsen, Ivar Nilsen, ja, sogar også Bjørn Tveter og Thor Pedersen for at klubben til enhver tid kunne stable på bena et represenativt lag.

Rolf M. Hansen var i 1978 og 1979-sesongen en av landets ledende juniorryttere, med topplasseringer både innenlands og utenlands. Desverre for klubben valgte han å skifte klubb som senior. Foruten Rof M. besørget Atle Rømo og Per Morten Elgesem for at klubben hadde et sterkt juniorlag i disse årene.

Våre tre A-ryttere i 1983 på startstreken i «Dølebakken Grand Prix», fra venstre Viggo Jergel, Per Morten Elgesem og Terje Wasvik.

En som derimot har vært lojal mot klubben er Terje Wasvik. Som junior oppnådde han landslagsplass etter 6. plasseringer i NM såvell i 1976 som i 1977. Terje har visst en enorm treningsvilje, og hatt kapasitet til et skikkelig gjennombrudd. Han har siden 1978 vært stabilt god tett oppunder den øverste elite. I inneværende sesong (1985) har Terje gjort det meget bra med seier i Roserittet og 2. plass i vårt eget arrangement Dølebakken Grand Prix.

Frem mot 1984 hadde vi bygget opp et brukbart juniorlag omkring talentene Martin Haugen, Arild Braa Norli, Pål Nedal og Petter Thorsen. Disse har imidlertid trappet kraftig ned i år.

 14.12.2003